Ved muskel-skjelett-smerter er eksakt diagnostisering av stor betydning. I løpet av
de siste to tiår har ultralyd (UL) i økende grad blitt tatt i bruk i diagnostikken.
UL-maskinene har blitt gradvis bedre, og i løpet av de siste årene har Doppler kvaliteten
blitt så god at denne metoden nå benyttes for å gi viktig informasjon om omfanget
av vaskulariseringen i det inflammerte området.
Den kliniske leddundersøkelsen er subjektiv, og det kan være vanskelig sikkert å vurdere
om det er inflammasjon eller annen patologi i sener og ledd. En rekke studier har
vist at det er til dels svært dårlig samsvar mellom klinisk og UL-messig leddundersøkelse
med tanke på å diagnostisere synovitt (leddbetennelse).
1 Albue med artritt, lengdesnitt, anteriort
2 Hofte med artritt på hø side.Til ve: venstre hofte til sammenlikning, lengdesnitt
anteriort
3 Ankelens mediale bøyesene med seneskjedebetennelse. Ve: viser gåtonebilde med fortykket
seneskjede, Hø: viser samme område med Doppler som fremstiller rikelig vaskulasrisering.
4 Ve: håndledd med betydelig artritt, Hø: Doppler viser uttalt vaskularisering forenlig
med aktiv inflammasjon
De fleste former for patologi i muskel-skjelett-apparatet er mulig å påvise ved UL,
og for den delen av revmatologien som dreier seg om inflammatoriske og degenerative
forandringer i ledd og muskler, er UL blitt et uunnværlig hjelpemiddel for mange revmatologer
i det daglige kliniske arbeidet. En kan ved UL vurdere synovitt ved hjelp av gråtonebildet
og Doppler kan fremstille vevets vaskulasrisering i inflammerte ledd. De siste årene
har en internasjonalt laget konsensus for gradering av synovitten, der en benytter
en semi-kvantitativ metode med gradering 0 til 3 (0 beskriver et normalt ledd, og
1-3 beskriver økende grad av gråtonesynovitt eller Doppler-aktivitet). En har i studier
påvist at dette er en valid og reliabel metode for å gradere både synovitt og inflammasjonsgrad.
Senepatologi er hyppig ved revmatiske sykdommer, og ved UL kan en ved gråtone og Doppler
vurdere grad av patologi både inne i senene og ved senefestetilfestingene (enteser).
UL kan også benyttes til å vurdere andre former for patologi, slik som størrelsen
av osteofytter og brusktykkelse ved artrose. En kan undersøke perifere nerver f.eks.
ved mistanke om carpal tunnel syndrom, der en da kan måle arealet av nerven like før
den går under carpal ligamentet, og tverrsnittsarealet skal normalt ikke være over11
mm2. Ved krystallartritter (artritis urica), kan en se typiske utfellinger inne i
synovitten, og hvis inflammasjonen har vært langvarig, også utfellinger av urinsyrekrystaller
som gir en dobbeltbrytende kontur pga. avleiringer oppå brusken. Ved kondrokalsinose
ses derimot avleiringene inne i brusken som uttrykk for brusksykdom. Andre indikasjoner
for UL undersøkelse kan være vurdering av bursaer f.eks. subdeltoid bursa i skulder
og Baker cyste i knehasen samt vurdering av ganglier. I tillegg kan en benytte UL
ved injeksjoner, siden nålen er lett synlig. En kan derfor treffe et hvilket som helst
område hvor en ønsker å aspirere materiale i diagnostisk øyemed eller injisere terapeutisk
substans.
UL er en metode som i studier er vist å være nyttig ved en rekke forskjellige revmatiske
sykdommer. Utfordringen er å lære opp alle revmatologer til å beherske metoden og
bli gode til å utføre undersøkelsene, da en får økende klinisk nytte ved økende kunnskaper.
Det benyttes i dag biologiske antirevmatiske medikamenter som er svært potente for
å redusere inflammasjonen. Men dagens kliniske metoder er ikke gode nok for å gi sikker
indikasjon for oppstart av disse medisinene, samt følge effekten av behandlingen.
Bruk av UL vil kunne dekke dette behovet for sikker diagnose og oppfølging av pasienter
med inflammatoriske revmatiske leddsykdommer som bruker disse kostbare biologiske
medikamentene.
Hilde Berner Hammer
Leder NFUD, Ass.avd.overlege, Revmatologisk avdeling, Diakonhjemmet sykehus, Oslo
