Elastografi - avbildning av vevshardhet

Palpasjon har fra medisinens begynnelse vært en viktig del av klinisk undersøkelse. Gjennom fingertuppene har klinikeren gjort seg opp en mening om en oppfylning var hardere eller mykere enn det normale vevet. Det er og en klinisk erfaring at mange ondartede svulster fremstår med økt vevshardhet. Elastografi fremstiller denne kvaliteten, vevshardhet grafisk.

Ultralydbildet vi kjenner som B-mode er et resultat av reflekterte lydbølger, der tidsforsinkelsen avspeiler hvor langt fra proben refleksjonen fant sted. Energien i det reflekterte signalet er et resultat av endringer i akustisk impedans i vevet som påvirker hvor ekkogent signalet blir. Det levende B-mode bildet blir til ved at et radiofrekvens (RF) datasett, kalt en ramme, oppdateres med en viss frekvens. Vevshardhet eller formdeformasjon kan måles med flere ulike algoritmer. En av metodene som er mest benyttet klinisk kombinerer lavgradig formdeformasjon med tradisjonell B-mode avbildning. Ved å dele opp RF dataene, som er ultralydbildets rådata, i overlappende vinduer, kan man forfølge mønstre i RF-data. Dermed kan man beregne hvor mye billedelementene forflyttes mellom to registrerte rammer med ulik deformasjonsgrad. På bakgrunn av dette får vi et bilde av vevskomponentenes formdeformasjon (hardhetsgrad) som svarer til det aktuelle B- mode bildet. Dette bildet kalles et elastogram og er gjengitt enten i gråtoner eller fargekodet. Elastogrammet kan legges over et B-mode bilde som et fusjonert bilde, og vises side om side med et originalt B-mode bilde (Bilde 1). På denne måten kan under søkeren sammenholde informasjonen i B-mode med tilleggsinformasjonen om vevshardhet.

Bilde av tumor i pankreas ved EUS. Til hø: B-mode bilde viser hypoekkoisk lesjon i pankreas. Ve: Elastogram viser at tumor svarende til hypoekkoisk B-mode bide har høyere vevshardhet enn omliggende referansevev. Histologi etter kirurgi: Middels høyt diffrensiert adenocarcinom

Ved Nasjonalt Senter for Gastrointestinal Ultrasonografi, NSGU har vi benyttet elastografi i kombinasjon med endoskopisk ultralyd (EUS) for vurdering av vevsforandringer i øvre gastrointestinaltraktus. Endoskopisk ultralyd er en under søkelse hvor ultralydproben er montert på enden av et gastroskop og føres inn i pasientens spiserør, magesekk eller tarm. På denne måten kommer man nær strukturer av interesse og vi kan benytte høyere ultralydfrekvens og elastografi. Ved EUS elastografi er det kroppen selv som skaper den nødvendige vevsdeformasjonen gjennom hjerteslag, aortapulsasjon eller respirasjonsbevegelser.

I en pågående studie blir pasientene delt inn i tre grupper, de som har: 1. Veggforandringer i spiserør, magesekk og tolvfingertarm. 2. Lymfeknuter langs øvre GI-traktus og 3. Oppfylninger i bukspyttkjertelen. Resultatene fra de 45 første pasientene viste at ondartede lesjoner fremstod som hardere ved EUS elastografi i 10 av 15 histologisk bekreftede tilfeller. Godartede lesjoner fremstod som bløtere i 23 av 27 tilfeller. Til sammen 7 lesjoner ble vurdert som inkonklusive. I noen av disse tilfellene var det ikke nok deformasjon til å oppnå representative elastogrammer.

Metoden vurderes benyttet klinisk for å skille mellom godartede og ondartede mediastinale lymfeknuter. I noen tilfeller kan det være flere aktuelle lymfeknuter og EUS elastografi kan bidra til å velge riktig lymfeknute for biopsi. Stadievurdering av lungekreft, spiserørskreft eller kreft i bukspyttkjertel er og aktuelle applikasjoner. De forskjellige bruksområdene av elastografi må testes i kliniske studier for hvert organ, og studier på bl.a. brystvev, prostatavev, thyroidea og lymfeknuter i mediastinum har vist gode resultater med tanke på å identifisere kreft. Den kanskje største nytten av elastografi kan, etter mer omfattende validering bli å støtte en billedmessig vurdering som ellers konkluderer med godartet funn. Slik kan man i større grad stille avkreftende diagnose uten biopsitakning.

Ekkoendoskop med kurvelineær probe. Her er det montert en biopsinål som kan ta sylinderbiopsier EUS-veiledet. Nålespissen kommer ut like under proben og sees i ultralydplanet.

Av Roald Flesland Havre

Stipendiat Institutt for indremedisin, UiB/Nasionalt Senter for Gastroint. Ultra-Sonografi, Styremedlem NFUD