Ultraschall Med 2010; 31(5): 537
DOI: 10.1055/s-0030-1267290
NFU-Flaggermusen

© Georg Thieme Verlag KG Stuttgart ˙ New York

Fremtidens ultralyd – Kombinert diagnostikk og terapi

Further Information

Publication History

Publication Date:
04 October 2010 (online)

 

Svein-Erik Måsøy, PhD, Styremedlem i NFUD og forsker ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU, Trondheim.

Klinisk bruk av ultralyd har nå eksistert i over 40 år og innen diagnostikk har ultralyd en lang rekke anvendelser innenfor svært mange kliniske områder. Den tekniske og kliniske utviklingen har gått hånd i hånd, hvor det enkelte ganger er teknologiske nyvinninger som gir kliniske forbedringer. Andre ganger er det klinikernes oppfinnsomhet i bruk av ultralydmaskinen som krever nye tekniske løsninger.

Innenfor det tekniske området har det siste 10-året vært preget av utviklingen av 3D/4D ultralyd, heretter kalt 3D. Denne teknologien er nå nådd andre generasjon i teknisk utvikling, men har kanskje enda ikke inntatt klinikken i den grad man hadde tenkt. Det er særlig innen kardiologi og obstetrikk/gynekologi at 3D er blitt tatt i bruk. Innen kardiologi har utfordringen til nå vært at bildekvaliteten til 3D probene ikke har vært sammenlignbar med standard 2D prober, og dette har ført til relativt lite nytte av teknikken i praksis sammenlignet med standard undersøkelser. De nye 3D probene som er lansert de siste årene har en helt ny bildekvalitet og er nå nesten like gode som konvensjonelle 2D prober. Dette kan bli et løft for videre klinisk bruk av 3D avbildning innenfor kardiologi.

I obstetrikk/gynekologi har bruken av 3D vært knyttet spesielt til visualisering av babyens ansikt inne i mors mage, og dette har ført til en oppblomstring av såkalt «underholdningsultralyd», hvor den kliniske nytten er diskuterbar. Det er dog uavklart hva den psykologiske effekten er hos foreldrene og hvordan dette kan påvirke fosterets tilstand. Her vil nytte kontra sikkerhet fortsatt bli en het potet i årene fremover. I en nylig leder i Ultrasound in Medicine & Biology er dette temaet grundig diskutert [1].

Utviklingen av 3D teknologien har også ført til nye muligheter for miniatyrisering av ultralydmaskiner. Flere produsenter av ultralydskannere har i dag maskiner i lommeformat. Det blir spennende å følge den videre utviklingen av dette og den potensielle kliniske nytten som fremkommer.

En stor strømning i ultralydforskningen i dag foregår innenfor feltet perfusjonsavbildning, molekylæravbildning og målrettet medikament-terapi. Utviklingen innenfor dette området er veldig godt oppsummert av A. L. Klibanov [2], en ledende forsker innen dette feltet. Mikrobobler som ultralydkontrastmiddel fremstiller sirkulasjonen i kapillærkar, kar som ikke kan fremstilles ved bruk av for eksempel Dopplerteknikker. Det kreves relativt lave doser av kontrastmiddelet for å oppnå god sensitivitet og midlene har vist seg trygge i bruk uavhengig av pasientens nyrefunksjon. Kontrastboblene kan utstyres med overflateligander som kan binde seg til spesifikke reseptorer på endotelcellenes overflate, og man kan dermed oppnå en kontrastkonsentrasjon i områder med høy reseptortetthet. Selektiv avbildning av inflammasjon, angiogenese, trombose og reperfusjonsskade etter iskemi er gjennomført i dyremodeller. Eksperimentelle studier med såkalte målstyrte kontrastbobler som inneholder medikamenter åpner spennende perspektiver for målrettet behandling av en rekke sykdommer. Kombinasjonsbehandling er og et alternativ, blant annet har det vist seg at kontrastbobler kombinert med ultralyd akselerer effekten av trombolytiske enzymer gitt intravenøst ved blodpropp. Dette er allerede i klinisk utprøvning.

Det er liten tvil om at dette felte utgjør en ny horisont for ultralyd, og at kombinasjonen av både målrettet diagnostikk og terapi er et langt steg i retning av individualisert behandling. Hvor vi står om 40 år er umulig å si, men at disse teknikkene vi nå ser konturene av kommer til å prege diagnostikk og behandling, er svært sannsynlig.

Svein-Erik Måsøy,

Referanser