Ultraschall Med 2025; 46(03): e8
DOI: 10.1055/a-2555-4101
NFUD Flaggermusen

Er identifisering av navlesnorsfestet ved rutineultralyd undersøkelse i 1. og 2. trimester gjennomførbart?

 

    Ine Hildershavn Moen 1, Marit Kiperberg1, Jörg Kessler1,2, Alexander Vietheer1, Synnøve Lian Johnsen1, Svein Rasmussen2, Cathrine Ebbing1,2

    1Seksjon for Fostermedisin og Ultralyd, Kvinneklinikken, Haukeland Universitetssjukehus, Bergen, Norge
    2Klinisk Institutt 2, Universitetet i Bergen.

    Bakgrunn Unormalt navlesnorsfeste er assosiert med uønskede utfall for mor og barn, og prenatal klassifisering med ultralyd er anbefalt i internasjonale retningslinjer. Om dette er gjennomførbart ved den rutinemessige ultralydundersøkelsen og hvilken presisjon undersøkelsen har i en screening setting i Norge er ukjent.

    Metode En prospektiv observasjonsstudie ble gjennomført ved Kvinneklinikken ved Haukeland universitetssjukehus i perioden 2017–2023. Gravide med ett foster som kom til den rutinemessige ultralydundersøkelsen i 1. eller 2. trimester ble invitert til å delta, og ble inkludert etter skriftlig samtykke. Ved undersøkelsene ble navlesnorens feste til placenta klassifisert som normal, unormal eller ikke klassifiserbar. Etter fødselen ble navlesnor, placenta og hinner undersøkt og klassifisert med avkryssing i fødselsmeldingen i fødejournalen „NATUS“ av en jordmor som var blindet for ultralydklassifikasjonen. Postnatal klassifikasjon ble definert som „gullstandard“, med velamentøst feste når snoren var festet i hinnene og ikke på placentaplaten, og marginalt når den var festet < 25 mm fra placentakanten. Vi beregnet presisjonsmålene sensitivitet, spesifisitet, negativ og positiv prediktiv verdi for ultralyd klassifikasjon av snorfestet ved den rutinemessige ultralydundersøkelsen i forhold til postnatal klassifikasjon.

    Resultat I løpet av studieperioden ble 2165 gravide kvinner inkludert, og 2859 undersøkelser ble gjennomført. Av disse ble 2065 (72,2 %) utført i gestasjonsuke 13–18. Jordmødrene fant at snorfestet ikke kunne klassifiseres i 14 (0,49 %) av undersøkelsene. Ved rutine ultralydundersøkelsen ble 25 (1,15 %) av snorfester klassifisert som unormale. Samsvaret mellom prenatal og postnatal klassifikasjon av navlesnorsfestet er vist i Tabell 1. Klassifikasjonen av navlesnorens feste ved den rutinemessige ultralydundersøkelsen i uke 13–18 hadde tilfredsstillende spesifisitet og høy negativ prediktiv verdi.

    Konklusjon Studien viser at ultralyd klassifikasjon av snorfestet var gjennomførbar som del av den rutinemessige ultralydundersøkelsen i 2. trimester i Norge. Metoden hadde høy negativ prediktiv verdi og tilfredsstillende spesifisitet, som gjør den egnet som screeningsundersøkelse.

    Tab. 1

    Resultater fra prenatal klassifisering av navlesnorsfestet ved rutineultralyd sammenliknet med postnatale karakteristika registrert i Fødejournal (NATUS).

    Gestasjons uke

    Spesifisitet
    (95 %-CI)

    Sensitivitet
    (95 %-CI)

    Negativ prediktiv verdi, NPP
    (95 %-Cl)

    Positiv prediktiv verdi,
    PPV(95 %-Cl)

    13–18

    84,8 (83,0–86,4)

    47,4 (40,6–54,4)

    93,5 (92,1–94,6)

    25,8 (21,6–30,6)


    #

    Publication History

    Article published online:
    06 June 2025

    © 2025. Thieme. All rights reserved.

    Georg Thieme Verlag KG
    Oswald-Hesse-Straße 50, 70469 Stuttgart, Germany